Forbruksvarer
ClamshellAndre typer blisterpakninger består av kartet emballasje hvor varer som leker, maskinvare og elektriske artikler er inneholdt mellom et spesiallaget pappkort og klar forhåndsformet plast som PVC. Forbrukeren kan visuelt undersøke produktet gjennom den gjennomsiktige plasten. Plastskallet er vakuumformet rundt en form slik at det kan inneholde varen tett. Kortet er farget og utformet avhengig av gjenstanden inni, og PVC festes til kortet ved hjelp av varme og trykk for å aktivere et klebemiddel (varmeforseglingsbelegg) på blisterkortet. Limet er sterkt nok til at pakken kan henge på en knagg, men svak nok til at pakken lett kan åpnes (i teorien). Noen ganger, med store gjenstander, har kortet (kaldt forseglingskort) et perforert vindu for tilgang.
En hengslet blemme er kjent som et muslingskall, brukt til en rekke produkter. Den kan brukes som en sikkerhetspakke for å hindre at pakker blir stjålet for små verdifulle varer, for eksempel forbrukerelektronikk. Den består av ett ark brettet over på seg selv og noen ganger smeltet sammen i kantene. De kan varmeforsegles på en sikker måte, noe som gjør dem vanskelige å åpne for hånd for å hindre tukling. En saks eller en skarp kniv er ofte nødvendig for å åpne dem (selv om disse ofte selges i lignende pakker).[4] Traumesakser er også effektive til å åpne emballasje av denne typen.[5] Forsiktighet må utvises for å åpne noen av disse pakkene på en sikker måte, siden åpning av dem uten forsiktighet kan føre til skade; 6,000 Amerikanere sendes til legevakten hvert år på grunn av skader de har fått ved å åpne slike pakker.[6][7] Wrap raseri er noen ganger resultatet.
Medisinske blisterbrett
Medisinske blisterbrett skiller seg fra farmasøytiske blisterpakninger ved at disse ikke er gjennomskyvningspakninger. Den termoformede basisbanen er laget av et tykkere plastark, vanligvis mellom 500 og 1000 µg og kan ikke kollapses, og danner dermed et solid brett. Dekselfilmen gir en avtrekksfunksjon og er generelt porøs for å tillate sterilisering (som Dupont medisinske Tyvek-materiale). Slike medisinske blisterpakninger brukes til sterilt medisinsk utstyr, brukt på sykehus.

Metoder
Termoforming
Ved termoforming vikles en plastfilm eller et ark av spolen og føres gjennom en forvarmestasjon på blisterlinjen. Temperaturen på forvarmeplatene (øvre og nedre plate) er slik at plasten mykner og blir smidig. Den varme plasten vil da komme til en formingsstasjon hvor et stort trykk (4 til 8 bar) vil danne blemmehulen til en negativ form. Formen avkjøles slik at plasten blir stiv igjen og beholder formen når den tas ut av formen. Ved vanskelige former vil den varme filmen fysisk skyves delvis ned i hulrommet av en "plugg-assist"-funksjon. Plug-assist resulterer i et blisterhulrom med jevnere veggfordeling og brukes vanligvis når hulrommets størrelse og form er større enn små tabletter og kabler.
Kaldforming
Ved kaldforming presses en aluminiumsbasert laminatfilm ganske enkelt inn i en form ved hjelp av et stempel. Aluminiumet vil bli forlenget og opprettholde den dannede formen. I industrien kalles disse blemmerne kaldformfolie (CFF) blemmer. Den viktigste fordelen med kaldformede folieblister er at bruken av aluminium gir en nesten fullstendig barriere for vann og oksygen, noe som tillater en utvidet utløpsdato for produktet. De viktigste ulempene med kaldformede folieblister er: den langsommere produksjonshastigheten sammenlignet med termoforming; mangelen på gjennomsiktighet av pakken (en ulempe for terapioverholdelse); og den større størrelsen på blisterkortet (aluminium kan ikke formes med nære 90-gradersvinkler).[Nødvendig henvisning]
Termisk kaldforming
I termokaldformingsprosessen gjøres den første pakkingen ved hjelp av termoformingsteknikk, hvoretter produktet pakkes om med en kaldformingspakke.

Materialer
PVC
Det mest grunnleggende materialet for formingsbanen er polyvinylklorid (PVC). De viktigste fordelene med PVC er den lave kostnaden og den enkle termoformingen. De største ulempene er dårlig barriere mot fuktinntrenging og oksygeninntrenging. Når det gjelder blisteremballasje, inneholder ikke PVC-arket noen mykner og blir noen ganger referert til som stiv PVC eller RPVC. I fravær av myknere tilbyr PVC-blister strukturell stivhet og fysisk beskyttelse for den farmasøytiske doseringsformen. På den annen side må blemmehulrommet forbli tilgjengelig ved gjennomskyvningseffekten, og den dannede banen kan ikke være for vanskelig å kollapse når den presses på; av denne grunn velges PVC-arktykkelsen vanligvis mellom 200µ til 300µ, avhengig av hulrommets størrelse og form. De fleste PVC-ark for farmasøytiske blemmer er 250µ eller 0,250 mm i tykkelse. Typiske verdier for vanndampoverføringshastigheten (WVTR eller MVTR) for en 250µ PVC-film er rundt 3,0 g/m2/dag målt ved 38 grader /90 % RF og oksygenoverføringshastigheten (OTR) er rundt 20 ml/m2/dag . For å overvinne mangelen på barriereegenskaper til PVC-film, kan den belegges med PVDC eller lamineres til PCTFE eller COC for å øke de beskyttende egenskapene. Flerlags blisterfilmer basert på PVC brukes ofte til farmasøytisk blisteremballasje, hvor PVC fungerer som den termoformbare ryggraden i strukturen. PVC-laget kan også farges med pigmenter og/eller UV-filtre. European Pharmacopoeia (Ph Eur) refererer til kravene for PVC-blisterpakninger for farmasøytisk primæremballasje i monografien EP 3.1.11 "MATERIALER BASERT PÅ IKKE-PLASTISERT POLY(VINYLKLORID) FOR BEHOLDERE FOR TØRRE DOSERINGSFORMER FOR ORAL ADMINISTRASJON". For å være egnet for farmasøytiske blisterpakninger, må PVC-formuleringen også være i samsvar med US Pharmacopoeia<661>; EUs matlovgivning; US 21.CFR og japansk matkontaktkrav.
PVDC
Polyvinylidenklorid (PVDC) kan belegges på en PVC-film for å oppnå svært høye fuktighets- og oksygenbarriereegenskaper avhengig av beleggets vekt. PVDC-belagte blisterfilmer er de vanligste og mest fremherskende barrierefilmene som brukes til farmasøytiske blisterpakninger. PVDC-belegg er også den mest økonomiske metoden for å tilføre vannbarriere- og oksygenbarriereegenskaper til en PVC-film. PVDC blisterfilmer er tilgjengelige i 2 eller 3 lags spesifikasjoner referert til som dupleks eller tripleks. Siden PVDC påføres ved en belegningsprosess, er beleggets vekt uttrykt i gram per kvadratmeter (gsm). Dupleksstrukturer er vanligvis PVC/PVDC-filmer, fra 250µPVC/40gsmPVDC til 250µPVC/120gsmPVDC med WVTR fra 0,65 til 0,25 g/m2/ d og OTR fra 1 til 0,1 cc/m2/d. For termoformede hulrom med svært dype trekk, brukes triplex-spesifikasjonene: PVC/PE/PVDC, hvor PE-laget hjelper til med å danne dypere hulrom. PE (polyetylen) danner et mykt mellomlag mellom de stive PVC- og PVDC-lagene. Triplex-spesifikasjoner finnes i lignende beleggvekter som dupleksspesifikasjoner: 250µPVC/25µPE/40gsmPVDC opp til 250µPVC/25µPE/120gsmPVDC. For å oppnå høye barriereegenskaper, påføres PVDC alltid ved bruk av en emulsjonsbeleggprosess ved bruk av en PVDC-harpiks dispergert i vann. Filmprodusenten påfører belegget i flere trinn, og tørker av vannet mellom hver belegningsstasjon.
PVDC-kvaliteter er tilgjengelige i 2 typer polymer: (I) de historiske kvalitetene som tilbyr middels til høye barriereegenskaper og (II) en superbarrierebeleggkvalitet som gir den høyeste barrieren. SBC-kvaliteten har over to ganger barrieren mot fuktighet og oksygen per gram beleggvekt sammenlignet med de historiske karakterene. De vanligste strukturene som bruker superbarrieren PVDC er triplekskonfigurasjoner 250µ PVC/25µ PE/120gsm PVDC opp til 250µ PVC/25µ PE/180gsm PVDC, med WVTR på 0,11 ned til 0,06 g/m2/dag og tilgjengelig fra ulike leverandører.




